Ett hjelpende spark

Nå ere jaggu nok, og noen må ta opp dette temaet.
Det jeg tenker på er små barn ute blandt folk.

For ikke fryktelig lenge siden bedrev jeg noe de fleste av oss er nødt til å gjøre både titt og ofte. Jeg handlet.
Jeg skulle flere ting på en gang, så det enkleste var å ta turen til ett kjøpesenter.
Det var ganske normalt befolket der. Det var ikke midt i rushet, så befolkningstettheten der skulle tilsi at det burde være mulig å gå nogenlunde i fred.
Jeg møtte likevel på ett problem: Barn. De var ikke mange, men dæven så uoppmerksomme!
Litt usikker på alderen, men de så ut som de værste var i alderen 3 til 8 år sånn omtrent.
Hva er egentlig galt med disse? Og hva er galt med foreldrene deres?
Disse små fysakene vandrer rundt på egenhånd helt i sin egen verden.
De valser på rett fram uten å fokusere på noe som helst og tusler rett ut foran både folk og handlevogner helt uten å ense at det eksisterer folk rundt dem.
Har foreldrene stappa dem så fulle av sukker og annen stimuli at de rett og slett ikke merker at vi andre er der?
De utsetter jo både seg selv og andre for direkte farlige situasjoner. Helt uten at foreldrene reagerer.

Det jeg lurer på er om vi som observerer dette fenomenet bør gjøre noe.
I og med at foreldrene helt tydelig ikke klarer å passe på unga sine bør de lære å se seg for rimelig kjapt for å unngå å skade seg stygt.
Bør jeg som medmenneske tuppe den lille jævelen som valser rett ut 3 cm foran meg godt i rævva så han kanskje lærer litt om smerte før han valser like tankeløst utfor kanten på perrongen på Oslo S?
Eller bør jeg vente og satse på at ungen tar turen foran ett tog så kanskje foreldrene lærer noe og gjør bedre valg med avkom nr.2?
For du kan banne på at flesteparten av de som ikke klarer å holde styr på en liten jævel i stor grad skaffer seg fler.
Er støtt fristet til å sette beinet litt ekstra godt ut i det jeg er på vei til å snuble over en sånn liten jævel. Eller i det minste ta tak i ungen og sette en liten muntlig støkk i’n.
Har latt være og regner med det hadde vært fint lite satt pris på om jeg hadde latt meg friste. Men er det virkelig værre enn at drittungen aldri lærer for så å tusle ut i trafikken eller forsvinne utfor rulletrappa med huet først?